Snekker Anders AS www.snekkeranders.no
Snekker Anders AS har spesialisert seg på loftsutbygging.
Nordalveien 3
0580 Oslo
Tlf 990 20 268‎

Når du skal velge en snekker i Oslo er det viktig at du sier til snekkerfirmaet hva du skal ha utført, hvilken kompetanse de har på området og evt spørre om referanser. Noen snekkere i Oslo er dyktige på råbyggg, andre på listing og noen er litt som poteten.

NB: Har tilbygget våtrom kan ikke byggemelding benyttes.

Byggemelding skal sendes skriftlig (eller på web) til teknisk etat i kommunen, du må også huske på å sende med nabovarsel som naboene har signert på. Noen kommuner har også mottakskontorer for mindre byggemeldinger der du kan få klarert enkle saker på dagen, dette krever da at naboene ikke har innsigelser.

Forskjellen på en byggemelding og byggesøknad er at du kan begynne byggingen etter tre uker fra meldingen er sendt, hvis du ikke har fått noe beskjed fra kommunen. Kommunen må gi deg skriftlig tilbakemelding innen tre uker for å avbryte fristen som gjelder byggemelding.

Hvis du har en snekker til å gjøre jobben så skal snekkeren være utstyrt med et id-kort, også kalt byggekort, som beviser hvem han jobber for og hvem personen er.

Grunnen til at jeg skriver om dette her er at det i snekkerbransjen er aktører som jobber svart, du som byggherre er like mye ansvarlig for at dette ikke skjer som selve snekkeren. Skulle du bli tatt for å betalt en snekker svart så vanker det en fin klekkelig bot, i verste fall tur innom rettsapperatet.

Her kan du se bilde av et byggekort.

De fleste snekkere blir spurt om å vise fram byggekortet sitt, så du behøver ikke å gruve deg for å spørre om dette.

De fleste benytter sponplate som er impregnert istedet for uimpregnert, og dette anbefales på det sterkeste av snekkertips

Slik gjør du:

1. Sørg for at bjelkene er rene, dvs at bjelkene bør kostes og at evt is/snø må fjernes.
2. Ha på lim med en limsprøyte.
3. Start med å montere sponplatene med rommets lengderetning, start med en vegg som er uten hindringer (ark, takoplett osv)
4: Bruk 5 skruer i skjøtene og 3 i de andre bjelkene.
5. Første og siste rekke rekke legges litt utenfor selve huset.
6. Når du er begynner på en ny rekke legges sponplatene med minst 60cm avsatnd fra skjøt til skjøt i fra forrige rekke.
7. Sponplane kappes med sirkelsag for best resultat.
8. Kapp sponplatene lans hele huset jevnt med husets yttervegger.

Dette trenger du:

* 22mm impregnert sponplategulv.
* Sponplatelim og limpistol
* Skruer
* Hammer, sirkelsag, øks eller slegge, krittsnor, drill, blyant og målebånd.

På gulvsiden av bjelkelaget skal det ferdes folk og plasseres møbler og annet utsryr, derfor må bjelkelaget bestå av sterke materialer. Det er også en fordel å få gulvet rett derfor bør rette materialer brukes.

De mest brukte matrialene i bjelkelag er heltre, i-bjelke, betong eller lecaplank. De siste 10-20 årene har i-bjelken blitt en favoritt på grunn av sin styrke, lett å håndtere og at den nesten er rett som en snor.

Bjelkelag blir også ofte omtalt som etasjeskille.

Dampsperre skal kun benyttes på vegger og himling som ligger mot yttervegg og yttertak. Kommer det fukt på innvendig plater så vil det over tid utvikles sopp og mugg, derfor er det svært viktig å bruke dampsperre.

Å montere dampsperre på lettvegger og andre innvendig vegger er bare tull og kan i verste tilfelle gjøre at det utvikles sopp inne i huset også.

Takrenner fås kjøpt i hard plastikk, stål og alminium.

Undertaket bidrar til å gjøre takkostruksjonen stivere.

Undertak bygges i dag som oftest av tykke papplater, gipsplater eller falsede bord av tre. Hvilket undertak som benyttes bestemmes av hvilket yttertak man skal bruke, og hvilke brannsforskrifter man må følge.

På golvsiden av etasjeskille skal det ferdes folk og plasseres møbler og annet utsryr, derfor må etsasjeskille bestå av sterke materialer. Det er også en fordel å få gulvet rett derfor bør rette materialer brukes.

Etasjeskille blir også ofte omtalt som bjelkelag, dette fordi det er bjelkene som er selve råbygget eller bæringskontruksjonen i etasjeskille.

De mest vanlige materialene i dag er heltre, i-bjelke og og betong eller lecaplank. De siste 10-20 årene har i-bjelken blitt en favoritt på grunn av sin styrke, lett å håndtere og at den nesten er rett som en snor.

Råbygg kan være vegg, etasjeskille og tak. Råbygget består som regel av en del kraftigere materialer en andre konstruksjoner i huset, det er to grunner til dette:

1: Være sterk nok til å ta imot energien som snø og vind fører med seg.
2: Få plass til isolasjon slik at varme ikke forsvinner ut av husets ytterevgger.

Råbygg består av flere deler og dette er noe man bør ha profesjonell hjelp til å utføre, skulle man gjøre feil her så kan dette få katastrofale følger på bygningen.

I norge brukes stort sett tre og mur/betong til råbygget i bolighus.